Holder tannhjulene i gang
Livet til sjøs passer utmerket for Ole Knut Giske på 20 år. Som motormann om bord på Kongsfjord får han nok av utfordringer på jobb, og på land gjør han hva han vil.
|
Ole Knut startet med mekaniske fag Vg1. For å finne ut om han hadde mest lyst til å bli styrmann eller maskinist, jobbet han to år som fisker. – Jeg synes det er spennende at det skjer nye ting på jobb, at jeg aldri vet hvordan neste dag ser ut. Siden jeg også liker å skru, valgte jeg å bli motormann. Ole Knut tok maritime fag Vg2, og har jobbet et år som lærling på tråleren Skaregg, som nå heter Kongsfjord. Motormenn er verdifulle arbeidereOle Knut ser mange fordeler ved å være motormann. For det første er de veldig etterspurte! I tillegg kan han jobbe på land, hvis han skulle ønske det senere. Nå synes han fiske er spennende og trives så godt på sjøen, at han neppe kommer til å gå i land med det første. – Du jobber tett på andre mennesker om bord i en båt, og da er det veldig viktig med et godt arbeidsmiljø. Sånn sett har jeg vært heldig med Kongsfjord. Det beste med jobben min er at jeg lærer nye ting og får brukt meg selv. Og når jeg kommer i land, har jeg masse fritid til å gjøre det jeg vil. Vi jobber fem uker og har fem uker fri. Noen tenker kanskje at motormenn bare bytter reservedeler, men så enkelt er det ikke. Å være motormann krever at du kan ta ting på sparket og være kreativ. Hvis noe går i stykker og du ikke har reservedeler, må du finne på løsninger som fungerer. Det er dyrt hvis båten må avbryte fisket og gå til land. – En gang var jeg med på at hovedmotoren brøt sammen, forteller Ole Knut. – Da ble vi liggende til kai i en måned, og det kostet mye, for båten fisker for 60–70 millioner i året. Da sier det seg selv at motormenn og maskinister er viktige på båten. Heldigvis for oss så hadde et annet firma overhalt motoren like før den stoppet, så de måtte ta skylda. Målet er å slippe å reparere maskiner til sjøs gjennom å ha et godt vedlikehold. Så til daglig er det mange vedlikeholdsrutiner og runder for å sjekke at alt fungerer. Dette innebærer blant annet kontroll av rensesystemer og oljenivå i motoren, hydraulikkvæske og fryseanlegg, og maskinen som bløgger, spretter buken på og kapper hodet av fisken. Alle de ulike maskinene gjør at arbeidet som motormann på fiskebåt er mer variert enn på andre båter. I tillegg skal alt arbeidet skrives i en arbeidsdagbok, sånn at den som tar over kan se hva som har skjedd og hva som har blitt gjort. – Jeg synes det er mer behagelig å jobbe som motormann enn som fisker. Jeg slipper å stå ute og fryse når det er dårlig vær, og har det godt og varmt inne. Det er heller ikke sånn som noen tror, at vi jobber i et skittent og mørkt hull i båten. Neida, motorrommet vårt er fint og nymalt, og vi jobber med ulike maskiner mange steder på båten. Full fart fremover– Jeg har lyst til å lære meg mer om elektronikk og fryseanlegg, for det er så viktig på båten. Hvis fryseanlegget stopper, så kan vi ikke fiske mer, og må gå til land. Likevel er det mer ansvar og nye utfordringer som lokker mest for Ole Knut. – Målet er å bli maskinsjef, og jeg kunne tenkt meg å jobbe på en litt større båt. Da må jeg ta maskinistutdanning, som er to år på teknisk fagskole i tillegg til fagbrevet som motormann. Det virker spennende å være maskinsjef, å ha ansvaret for alt det tekniske om bord og bestemme hva som skal gjøres hvis noe skjer. |
![]() Ole Knut Giske holder på med
fagbrev som motormann og ser for seg en framtid som
maskinsjef.
|

