Bredden på utdanningen, gull verdt

Lars Fredrik har levd nært sjømatnæringa hele livet, men aldri vært en del av den. 
- Mine foreldre jobber begge i helsesktoren så sånn sett var det ikke opplagt at jeg skulle bli fiskerikandidat, sier Lars. – Men jeg er fra Bø i Vesterålen, et distrikt med både fiske og oppdrett. Derfor ble jeg tidlig klar over den betydningen sjømatsektoren har for den regionen jeg vokste opp i. Det var nok med på å gjøre sitt til at jeg valgte det som yrkesveg, sier han.

- Var planen å bosette seg i Vesterålen?

-  Nei, for så vidt ikke. Snarere at jeg ble klar over at nettopp det å ta fiskeriutdanning åpner for så veldig mange ulike muligheter.

Når dette intervjuet blir gjennomført er Lars Fredrik fremdeles student ved Norges fiskerihøgskole. Han har en måneds arbeid igjen på sin masteroppgave. Temaet er investeringsmønster innen den landbaserte delen av fiskerinæringa. Akkurat nå jobber han med resultatene, samtidig som han er rådgiver i informasjonsavdelinga til EFF.

- Tromsø er en flott studentby særlig hvis du er interessert i natur og friluftsliv. Og ellers er jo ikke utelivsbyen Tromsø å forakte heller, sier han.  Selv om Lars Fredrik nok er glad over å straks å skulle avslutte utdanningsløpet sitt, er han full av lovord over studieretningen. –Vi er ikke flere enn at vi kommer tett på hverandre og tett på foreleserne. Samtidig er fagtilbudet så bredt og mangfoldig at vi får et unikt kontaktnett innen mange ulike felt.  Tre års breddeutdanning og to år med spesialisering, gir en fin miks og en bra ballast, synes Lars Fredrik.

- Hvorfor ble det Eksportutvalget for Fisk?

- Fiskerihøgskolen, og etter hvert hele Universitetet i Tromsø, har en ordning de kaller ”Internship”. Skolen lager avtaler med forskjellige bedrifter, som i sin tur lyser ut stillinger av kortere varighet til studenter. Slik fikk jeg i 2008, parallelt med studiene, jobb som intern i Eksportutvalget for fisk. Dette ledet senere til et interessant jobbtilbud og fast jobb.

- Er dette en slags trainee- ordning?

- Snarere en trainee light. Vi var fire studenter som var ”intern” her i ett år og to av oss har fortsatt. I februar i år (2010) begynner seks nye interns fra Universitetet i Tromsø hos oss.

Jobben som rådgiver ved informasjonsavdelinga er mangfoldig. Alt fra tilrettelegging og publisering på web, til omdømmebygging og beredskapsordninger for norsk sjømat. Norsk sjømat eksporteres til mer enn 100 land (fasiten var 140 land i 2009) over hele verden og har et godt omdømme. Samtidig så må det hele tida jobbes for å holde på og videreutvikle dette omdømmet.  – Det handler om å overvåke mediebildet blant annet. Dersom det dukker opp anklager, må vi tidlig fange dem opp og sørge for å ha saklig informasjon tilgjengelig.  Deretter må vi sørge for å få spredt denne informasjonen. Heldigvis har vi i Norge bygd opp gode systemer med stor grad av innsyn. Det betyr  god dokumentasjon og sporbarhet hele vegen. Norsk sjømatnæring skal tåle å ettergås i sømmene og det gjør den, sier Lars Fredrik. Samtidig lar han oss forstå at det er nettopp på dette området han virkelig nyter godt av at utdanninga er så mangfoldig. 
– En gang er det kanskje biologiske og miljømessige forhold vi må svare for, en annen gang handler det om tungmetaller. En tredje gang kan det være rent handelspolitiske forhold som utfordrer norsk sjømat. Da er det greit å ha en forståelse for alt dette, sier han.   

- Har du havnet på rett hylle?

- Ja. Jobben min er i bunn og grunn å bidra til at flere mennesker, verden over, spiser mer norsk sjømat. Det er inspirerende å arbeide med et godt produkt, noe man tror på, og som er viktig.  Når jeg attpåtil får lov å jobbe med dette i et så godt fagmiljø som Eksportutvalget for fisk – så kan jeg ikke umiddelbart se så mange andre hyller jeg heller ville ha vært på, sier Lars Fredrik Martinussen.