Miljødirektør i FHL: - Aldri en kjedelig dag
Rømming, næringssalt, lus. Dette er tema som gjør at arbeidsdagene til miljødirektør Aina Valland er fylt med oppgaver. – Vi har flotte forhold for å produsere sjømat. Min jobb er å få fram fakta og jakte på miljøforbedringer, målet er å hele tida bli bedre, forteller Aina.
Det betyr at Aina Valland har en jobb som aldri blir ferdig. Det handler om hele tida å være i utvikling og sette seg nye mål. – Jeg jobber i Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL). Det er en medlemsorganisasjon for hele sjømatsektoren. Det betyr at det er mange medlemmer som har spørsmål de ønsker svar på. Jeg er der for å hjelpe dem, sier hun.
I tillegg til å gi råd på området havbruk og miljøpåvirkning jobber Aina med å stille krav til andre brukere av havet, slik at ikke havmiljøet blir forurenset. Målet er å ta vare på det reine havet der det er trygt for både villfisk og oppdrettsfisk. – Da kan vi fortsette å produsere masse sunn sjømat i Norge. Og det bør vi gjøre for vi har fantastiske naturgitte forhold med den flotte fruktbare kysten vår, sier hun.
- Aina Valland er den første miljødirektøren i FHLs historie. Hun har jobbet i næringsorganisasjonen siden 2001. – Da jeg startet i FHL, kunne jeg lite om fisk. Men jeg har en bred bakgrunn innen miljø både fra NTNU og fordi jeg har jobbet som miljørådgiver i Det Norske Veritas i 7 år. Der jobbet jeg med mange prosjekter for ulik type industri. Erfaringer derfra har jeg dratt med meg inn i denne jobben.
- Hvordan er en vanlig arbeidsdag?
- Den er uforutsigbar. Det skjer hele tida nye ting. Det er oppgaver og spørsmål som skal håndteres. Ikke minst handler det om fakta og mer fakta. Vi må dokumentere hva vi gjøre og hvordan vi gjør det. Forbrukere over hele verden krever det og mange av dem er svært miljøbevisste.
Mye av en miljødirektørs arbeidsdag handler om å ha mye kontakt med andre organisasjoner innen sjømatnæringa, med forskning, forvaltning og politikere, og med miljøinteressene.
- Noen forsøker å skape et inntrykk av at havbruksnæringa ikke tenker på miljø?
- Vi har et veldig strengt regelverk i Norge. Er vi i utlandet får vi høre, look to Norway, der har de kommet så langt på miljøsida. I økende grad så har det blitt miljøforhold som avgjør om det blir vekst eller ikke og hvor man får vekst. I tillegg får næringsaktørene strenge krav i fra de som kjøper fisken. Så her er det bare gode grunner for å ha et stort miljøfokus, sier hun.
- Hører oppdretterne på en kvinnelig ingeniør uten utdannelse innen fisk?
- Ja, jeg har inntrykk av det og det er veldig mange medlemmer som ringer og spør om hvordan regelverket skal tolkes og hvordan de skal forholde seg til krav og pålegg. Da er det viktig at vi som medlemsorganisasjon kan hjelpe dem.
- Hvordan er ditt forhold til miljøbevegelsen?
- Enhver næring trenger vaktbikkjer, også oppdrettsnæringa. Det er sunt med spørsmål og krav. De miljøvernorganisasjonene som forholder seg til fakta og er konstruktive kan gi gode bidrag til videreutviklinga i næringa. Men så har vi dessverre noen som er mer opptatt av sirkus enn fakta og som derfor ikke bidrar konstruktivt. Vi har både noen norske organisasjoner og enkelte
- Utenlandske aktører som stiller i den siste kategorien.
Miljøarbeid er in. Ulike studieretninger med miljø som del av fagkretsen, opplever økende søkning. Og stadig flere bedrifter og organisasjoner ansetter folk med miljøkompetanse.
- Ja, også i FHL er det stadig flere som jobber med miljø og det gjelder også i andre næringer. Det er et stort behov for folk som har miljøkunnskap.
- Hva motiverer miljødirektøren i FHL?
- Vi trenger sjømat og v trenger å produsere det på en best mulig måte. Da må vi ha et godt regelverk. Vissheten om at jeg kan bidra til at det blir produsert flotte produkter på en god måte, er en god drivkraft. Dessuten er fiskeri- og havbruksnæringa full av trivelige folk! Det er et veldig stort engasjement fra næringsaktørene fordi de er så levende opptatt av det de jobber med. Det smitter over på oss som jobber i organisasjonen.
- Hva blir det viktigste du skal jobbe med framover.
- Vi må fortsette å få fram fakta i forhold til hvor miljøvennlig produksjonen faktisk er, hvor viktig produktene er for helsa, men samtidig må en alltid ha fokus på at en skal bli bedre, avslutter hun!