Jurist i fisk og mat
Også jurister kan få en spennende arbeidshverdag ved å velge fisk og sjømat. Oppgavene er varierte og fagområdet internasjonalt. Dessuten er Norge ledende på forvaltning av fiskebestander. – Det skyldes også jussen, forteller jurist i Mattilsynet og tidligere Fiskeridirektoratet i Bergen, Helga Vik.
Hva gjør en jurist i Mattilsynet?
- Jeg jobber på seksjon for fisk og sjømat. Der er mitt ansvarsområde helsen og velferden til særlig oppdrettsfisken mens den står i merdene, men også til villfisken, forteller Helga Vik. Andre jurister jobber med mat, med fôr og med biprodukter i Mattilsynet.
Hvorfor bli jurist for å jobbe med fiskehelse?
- Jus er et samfunnsfag. Jeg visste da jeg begynte på jus at dette var et fag en kunne bruke i mange sammenhenger. Så jeg hadde ikke bestemt meg for hva jeg skulle bruke jussen til da jeg studerte, men er veldig fornøyd med at det ble fisk, forteller hun.
Etter endt juridikum, jobbet Helga to år ved politiavdelinga i justisdepartementet. Deretter gikk ferden til USA, der hun jobbet i to advokatfirma i New York og i Baltimore. – Jus er jo egentlig veldig forbundet med det landet som har lovverket du er utdannet i, men sjøretten er internasjonal. Så jeg jobbet med sjørett og hadde mange norske kunder mens jeg var i USA. Det var utrolig kjekt, forteller hun.
Neste stoppested for den unge juristen, ble Fiskeridirektoratets hovedkontor i Bergen. – I min tid ble det sagt at Fiskeridirektoratet var den største arbeidsplassen for jurister i Bergen. Direktoratet har et eget kontor som jobbet innen ressursforvaltning av fisk. Det var veldig internasjonalt orientert. Norge er anerkjent på fiskeriforvaltning og vår kompetanse var etterspurt, forteller hun.
Hverdagene kunne romme delegasjonsbesøk fra andre nasjoner som ville lære om norsk fiskeriforvaltning. Jussen knyttet til arbeidet med å bevare fiskebestander, sørge for at det ikke ble fisket fisk under minstemål, eller få områder stengt under gyting. – Vi hadde et veldig godt samarbeid med praktikere. En må jo kunne ha en trålpose som slipper gjennom den minste fisken, før en lager en forskrift som pålegger fiskere å gjøre nettopp det, sier hun.
Ved etableringen av Mattilsynet i 2004, ble det den nye arbeidsgiveren.
- Vi har egne faggrupper eller team i Mattilsynet som jobber med fiskehelsespørsmål. Her jobber veterinærer, biologer og så meg som jurist. Min jobb handler om tolking av regelverk og utforming av regelverk og forskrifter. Det betyr for eksempel at dersom det er et sjukdomsutbrudd, så må en kanskje gjøre noe lokalt for å bekjempe sjukdommen. Vår tilsynsavdeling fører tilsyn med at næringsaktørene holder seg innenfor regelverket. Det fattes enkeltvedtak etter forvaltningsloven eller det blir fastsatt en forskrift etter forvaltningsloven.
Her dukker juristens fagterminologi opp. Men det handler om tiltaket er rettet mot en enkeltaktør, eller berører for eksempel alle aktører i en fjordarm. I slike tilfeller må det juridiske være på plass. Blir en bedrift pålagt å slakte fisken før den er utvokst, kan det være snakk om store verdier som går tapt. Ikke rent sjelden havner slike saker i retten. Da er det staten som blir saksøkt ved Fiskeri- og kystdepartementet. Regjeringsadvokaten fører saken og juristene fra den etaten som har fattet vedtaket bistår og møter i retten.
Har du mange sinte oppdrettere på nakken?
- Om ikke på nakken, så i alle fall på telefonen. Men jeg synes ikke vi er uvenner. Jeg hører mer fra næringsorganisasjonen til oppdretterne, forteller hun.
Tvangsmulkt, avlusing eller utslakting. Jurist Helga Vik skal vurdere om det er riktige tiltak i forhold til de samfunnshensynene Mattilsynet er satt til å i vareta og at avgjørelsene rent juridisk holder vann.
Er det artig?
- Jeg synes det er kjekt. Det er variert. Vi utsteder ikke bare enkeltvedtak eller behandler klager først og fremst, slik som hverdagen kan være til andre jurister i norsk statsforvaltning. Vi jobber innenfor et bredt og viktig felt. Et felt som betyr mye for Norge og for resten av verden. Vi driver også undervisning og kursing om norsk fiskehelseforvaltning. Jeg har også vært med på å sørge for at det nye fiskehelsedirektivet til EU blir omgjort til norsk rett.
Men på ett område er det stor forskjell mellom lovverket i Norge og i EU, nemlig når det gjelder utkast av fisk under minstemålet?
- Ja, i Norge er dette forbudt, mens fiskerne i EU har vært pålagt å kaste fisken på havet. Ting tar tid, men nå ser det ut som om EU kanskje kommer etter, avslutter hun.