Havbruk / oppdrett

Havbruk er en ung næring i stadig utvikling. Her er det mange spennende jobber langs land.

Havbruksnæringa i Norge er ung, men vi er i verdenstoppen på teknologi og kunnskap. Den desidert viktigste oppdrettsfisken, laks, begynte man forsøk med først i 1971. Det tok mindre enn førti år før inntektene fra oppdrett overgikk inntektene fra fiske for første gang i 2008. Næringa er helt avhengig av eksport og må hevde seg internasjonalt. Nå er havbruksnæringa mer enn bare laks, og inkluderer arter som ørret, torsk, steinbit, kveite, blåskjell og til og med kråkeboller. Noen av disse artene er nye i oppdrettssammenheng, og det er mye vi ikke vet om dem. Gjør du ting rett, kan du lykkes stort. Stadig nye arter testes ut, for å se om de egner seg til oppdrett.

I tillegg til oppdrett av matfisk, og eksperimentelt oppdrett av nye arter, finnes det andre former for oppdrettsanlegg. Klekkeriene er naturligvis sentrale, med utvelgelse av avlsfisk. Og så finnes det yngel- og settefiskproduksjon, som produserer småfisk til andre oppdrettere. I oppdrett ønsker en fisk som skiller seg genetisk fra den ville fisken for at den skal vokse seg stor fortere, samtidig som motstandsdyktighet mot sykdommer og god smak bevares.

For å lykkes med oppdrett, må fisken ha det bra - fiskevelferden må ivaretas. En er avhengig av gode utstyrsprodusenter, blant annet for å minske faren for rømming eller fjerne det som gror på merdene. En er avhengig av godt egnet fôr, og gode vaksiner og medisiner. En god forvaltning som legger til rette for bærekraftig etablering, men forhindrer overetablering og sykdomsspredning er nødvendig. I tillegg er en avhengig av markedsførings-, logistikk- og salgsarbeid både nasjonalt og internasjonalt.

Visste du at:

• Havbruksnæringa omsatte for 17,4 milliarder i 2007?
• Oppdrettslaksen vokser dobbelt så fort som villaks?
• Mange oppdrettere bruker leppefisk som spiser lakselus av laksen?