Kobler fiskere og forskere
Med fartstid som fisker kjenner han fiskernes hverdag. Som fiskerikandidat med spesialisering i fiskeriteknologi, vet han hvordan forskerne tenker. Dette bruker Joakim Martinsen i sin jobb som prosjektkoordinator i Norges fiskarlag. Hva slags kunnskap trenger fiskerne? Og hvem kan finne dem?
Han har jobbet mange år som fisker og styrmann på ringnotfartøyet ”Selvåg Senior”. Han har gått styrmannsskolen og skipperskolen, han har avtjent verneplikta om bord i et kystvaktfartøy. I tillegg er han vokst opp i fjæresteinene i Gratangen i Troms med en far som var fisker, så det måtte bli et yrkesvalg i den retningen for Joakim Martinsen. – Jeg tror det er helt naturlig for kystfolket å søke mot havet. Det er der mulighetene og spenningen ligger. Man får tidlig høre spennende historier fra livet på havet, så en får det inn i ryggmargen, kan du si, reflekterer Joakim.
Joakim valgte videre utdanning framfor fiske. Han ble fiskerikandidat med fordypning innen fiskeriteknologi og økonomi. En fiskeriteknolog har kunnskap om fartøy og redskap og koblingen mellom dem. Han kjenner til hverdagen og drifta om bord og vet hvordan ting fungerer. – Sånn sett er det veldig godt å ha vært på sjøen selv. Det gir en helt annen forståelse for utfordringene som fiskerne og fiskeflåten står overfor, ler Joakim.
Lenge har det vært sånn at fiskerne er praktikerne og folket på kontor har en mer teoretisk tilnærming. – Jeg har nok en mer praktisk bakgrunn enn mange andre med mastergrad fra fiskerihøgskolen og i alle fall i denne jobben er det gull verdt, forteller Joakim. Mye av jobben handler om å identifisere og prioritere FoU utfordringer for fiskeflåten, og sammen med fiskerne og FoU miljø gjennomføre prosjekter for å få fram ny kunnskap.
- Hvorfor sluttet du som styrmann?
- Det er mange som har stilt meg det spørsmålet og det har jeg gjort selv også. Jeg hadde et fint liv med god inntekt og stort ansvar. Jeg jobbet for et veldig solid rederi, vil jeg si, og hadde det helt utmerket. Jeg er oppvokst i fiske og fangst og opplevde tydelig at tidene endret seg. Muligheten for å skaffe seg egen båt er svært begrenset fordi det krever mye kapital. Da ble valget enten å fortsette å reise som ansatt eller å ta mer utdanning. Jeg valgte å ta mer utdanning, sier han.
- Hvordan ser en vanlig arbeidsdag ut i dag?
- Fra mitt kontor hos Norges fiskarlag i Trondheim jobber jeg med ulike prosjekt for fiskeflåten. Fiskerne er kundene av den jobben jeg gjør, derfor bruker jeg mye tid på å holde meg oppdatert på de utfordringer og muligheter som de har.
- Da er det vel en fordel at du har vært en del av det selv?
- Ja, så absolutt. Det handler blant annet om måten å snakke på. Fiskerinæringa er ei næring for korte beskjeder. En e-post er sjelden lenger enn ett avsnitt. De er vant til å gi korte og konsise beskjeder. Forskningsmiljøene derimot uttrykker seg på en ganske annen måte, så her er det kulturforskjeller som må håndteres, sier Joakim.
- Med din bakgrunn både som styrmann og som fiskeriteknolog – hva vil du si til dagens ungdom som står foran et yrkes og utdanningsvalg?
- Fiskerinæringa er ei næring som vil stå sterkt i framtida. Kysten og fiskeriressursene er noen av de sterkeste fortrinnene Norge har. Derfor er det mange muligheter til å finne seg spennende jobber i denne næringa framover og det innen en rekke ulike sjangere.
- Du savner ikke havet når du sitter og ser utover Trondheimsfjorden?
- Å jo! Havet savner jeg, miljøet og spenninga. Soloppgangen og følelsen av "å steame" på leia med full fangst om bord. For korte perioder kunne jeg godt tenke meg ut på sjøen igjen. Naturopplevelsene og spenningen en har som fisker er gull verdt. Men ellers så er livet mellom fisker og forsker også svært spennende, sier Joakim Martinsen prosjektkoordinator i faggruppe fiskeriteknologi hos Norges fiskarlag.